Vernissage, Kunstneren vil være tilstede:



”Den Mystiske Månes Vindu, en Vandrende Ånds Trofé”

Det totale nærvær

Tittelen på Salomonsens nye maleri ”Den mystiske månes vindu, en vandrende ånds trofé”, symboliserer noe av det han opplever som essensen i sitt maleri, og det å arbeide med kunst. Å fange en bevegelse i flukt for så å konkretisere den. Å fange et øyeblikk av bevegelse. På bildet ser man kvinner som vandrer, som beveger seg fra høyre til venstre. I nedre delen av maleriet er det tunge jordfarger fra kvinnenes drakter. Den diagonale bevegelse er selve nerven i bildet. En svevende figur løfter seg over de andre – en vandrende ånd. Trofeen – å holde fast det som flykter, tid, vann eller månen. Fargen er også flytende i den opprinnelige fase, men stivner og blir fast.
Bildet ble til etter en drøm. Koreanske kvinner som hilste på hverandre og var på vei et sted. Hvor var de på vei? Til et rituelt bad eller til en fest til månen ? Den lange tittelen på maleriet kom frem i drømmen, samtidig med kvinnene. Tittelen er vanskelig å skjønne, bildet har en mystisk, uforklarlig stemning.
Inspirasjonen i Salomonsens maleri kan være noe som er nedbrutt og vitret i stykker av tid, hvor noe annet trer frem. Tidens patina og søvnen har lagt seg over alt, ingen idé hersker og i dette rom kan nye former oppstå. Der finnes en opplevelse av nåtid på mange nivåer.
Fra en gammel ruin som faller fra hverandre bildes det nye mønstre, fra et dødt tre stiger noe nytt frem. Tradisjonelle former, symboler, natur, historie, kultur må brytes ned – for å skape nye. Stoffet i maleriet vokser frem i nedbrytingen og gjenskapelsen av det gamle. Det blir dannet en metning i teksturen og fargen er vanskelig å oppnå kun med spontanitet. Hvordan kan det spontane bevares?
Salomonsen søker etter en å fornemme en stemning i bildet. Stemningen oppstår når det konkrete forvitrer gjennom bevegelsen for å finne en form. Hvis det finnes en idé eller en tenkt form skal den skapes spontant ellers må bildet ødelegges for at stemningen skal bli funnet. I prosessen med å skape bildet etterstrebes en total fokus i nåtiden. En skildring av en indre stemning som transformeres og formidles på duken. Maleriet er ferdig når det totale nærvær finnes.
I portrettmaleriet er enhver linje ny i opplevelsen av ansiktet. Å male blir en virkeliggjøring av øyeblikket. Det er ikke mulig å gjøre misstak. Maleren blir et redskap uten tanker, hylstret er tomt. Det finnes en frihet i den konkrete formen. Portrettmaleriets prosess er en helt annen enn det frie maleriets, hvor ideer, forestillinger og bilder er nødt til å brytes ned om og om igjen slik at det nye kan skapes og bli et maleri.

Annica Swanström

For mere informasjon vennligst ta kontakt med Galleri Tonne AS v/ utstillingsleder; Felix Hofmann. Tlf. 22 11 12 11, 22 11 12 12,
mob:40 40 73 84, Fax: 22 20 05 25, epost. post@tonne.no.